Reiseblogg fra Travellerspoint

Everest Base Camp

Høyt og klart - epilogen til dette års store epos

sunny 12 °C
Se Great Latin-Asian adventure, Mexico to Nepal på Jon-Leo's reisekart.

Jeg tok farvel med alle mine reisekomanjonger, både nye og gamle, i Kathmandu for å ta meg en liten tur til Everest Base Camp. "Everest" skal egentlig ha prefikset "mount" noe som kanskje klargjør at vi her snakker om et veldig høyt fjell. Kjent som Mount Everest for de som til nå enda ikke har skjønt det. Jeg hadde booket en guidet tur på forhånd slik at jeg skulle slippe å gå hele turen aleine, men av folk som satte ut fra Kathmandu var det bare to, meg og Guiden min.

large_Nepal_216.jpg
Lukla Airport, velkommen/gratulerer!

Vi fløy fra Kathmandu, en hovedstad, til fjellbyen Lukla (ca. 2850 m.o.h.). Lukla har blitt beskrevet, av meg, som verdens luftigste flyplass i verden. Rullebanen er "svimlende" 460 meter lang og er innehaver av karakteristikken 12 % stigning, kort og bratt altså beskrevet på lekmannsspråk. Sammenlignet med rullebanen i den siste "fast'n furious"-filmen er den bare en lukeparkeringslomme. Vi var forøvrig heldige og overlevde tumultene inne i "cabinen"/"cockpiten" som var så og si ett og samme rom. I Lukla møtte vi vårt tredje turmedlem, nemlig min porter som skulle bære bagen min på anslagsvis 6-7 kilo helt opp til Base Camp.

large_Nepal_252.jpg
Radikal hengebro.

De første dagene gikk alt relativt rolig for seg, vi begynte å gå like etter frokost og ga oss rundt lunsjtider. Det er visstnok viktig å passe seg for høydesyke og sånn oppi fjella der. Underveis til Namche Bazar (i omegn av 3400 m.o.h.), Himalayas største "metropol" krysset vi massevis av hengebruer i forskjellig kvalitet samt så mine første yaks og sikkert noen andre greier som jeg ikke husker akkurat nå.

large_Nepal_405.jpglarge_Nepal_383.jpg
Litt gamle bruer, do not walk or consequences of self ass.

Jeg glemte forresten å nevne at det ikke finnes veier i hverken Lukla eller Namche Bazar, kort oppsummert finnes det ikke veier i noen av byene nevnt i denne artikkelen sett bort fra Kathmandu som er nevnt tidligere og som inneholder veier. Fravær av vei betyr også fravær av bil, moped o.l. Og dermed også et sårt etterlengtet fravær av bråk. Vi ble en ekstra natt i Namche for å aklimatisere, jeg hadde allerede da lært meg å tilbringe ettermiddagene på ryggen lesende på "a song and ice of fire". Dette var en nødvendighet, ikke fra et hjerneødemperspektiv, men fordi at når jeg kommer hjem vil jeg ligge langt bak alt og alle på hva gjelder serier og da er det svært viktig å ha litt "leverage" så ingen kan spoile handlinga for meg.

large_Nepal_261.jpg
Namche Bazar, en slags gateway til everest. Stilig liten by med alt en backpacker kan ønske seg (in season vel og merke).

Det er lavsesong i Himalaya nå om dagen så de fleste butikkene og internettkafeene var stengte, men "byen" beholdt fortsatt sin sjarm og jeg antar at dette kanskje ville vært mitt favorittsted på turen hvis det bare hadde vært litt fler folk der. Videre fra Namche måtte furuskogen gradvis gi etter for små busker og etter hvert kun stein, mose og is. Oppover de neste dagene fortsatte vi i det bedagelige tempoet og på dag nummer 6 var vi fremme ved det høyeste punktet vi skulle sove på under hele turen (4900 m.o.h.).

large_Nepal_222.jpg
Lokal "budhastein", her kan du sikkert be littegrann

Underveis krysset vi flere elver, gikk forbi masse lokale folk med urovekkende store sekker og bevitnet håndverk av groveste, men også dedikerteste, sort i form av plankelaging. Jeg trodde tradisjonen for å splitte tømmer på langs for hånd forsvant da vi oppfant elver, men oppi her lever den tydeligvis i beste velgående. De lagde forøvrig også "brostein" som de bygde hus med for hånd, hakket ut med hammer og meisel!

Nepal_416.jpgNepal_414.jpg
Heftig rustisk skikk i form av hvordan folk lager plank og bærer saker. Også litt morgensemning med damp på taket.

Av andre gammeldags teknologi de hadde i bruk var også tradisjonen med å samle og tørke bæsj fortsatt svært utbredt. Det skal også legges til her at de lagde noen slags kaker av nevnte bæsj som de strødde rundt i varierende innovative mønstre. Der det ikke var plass på bakken puttet de den like så greit på veggen. Til deres forsvar var det ingen trær i umiddelbar omegn og veldig lite drivved, yakdritt brenner erfaringsmessig like bra som tradisjonelt norsk fyringsmateriele så hvorfor ikke. Det kan bli urimelig kaldt der i løpet av vinteren.

large_Nepal_290.jpgNepal_376.jpg
La oss tørke litt dritt for vinteren, ikke nok plass på bakken sier du? Dritten tørker like bra på dassveggen den.

Dagen kom hvor vi endelig skulle nå "toppen", toppen av turen altså og ikke toppen av verden. Vi hadde spart en dag ved å gå litt lenger dagen før noe som viste seg å være en genistrek da nåskildrede dag var så skyfri den kunne blitt og stilte seg dermed som nummer èn i rekken av skyfrie dager. Jeg hadde gledet meg litt til å se masse telt og folk i tykke jakker, men ble skuffet i den antakelsen da base Camp tydeligvis er "stengt" på denne tiden av året. Den stenger ved sesongslutt i form av at alle tydeligvis pakker med seg tingene sine og legger kun igjen en isbre full av steiner og litt snø med farlige kulper her og der. Allikevel satte det ikke en stopper for planene mine om å anlegge en urinprøve oppi der for å markere mitt nye revir og dermed holde unna rivaler (Bildene under kan klikkes på for større utgave).

large_Nepal_362.jpglarge_Nepal_350.jpglarge_Nepal_298.jpglarge_Nepal_348.jpg
Masse nydelig fjellbakgrunn, forgrunn av varierende kvalitet. Everest er stort sett i bakgrunnen, men ikke så nære som du kanskje tror.

Ned igjen gikk vi samme veien og jeg trenger ikke å si det, men vi så dermed de samme tingene. De neste dagene var overskyet noe som eleverte valget om å bruke en dag mindre opp til et genitrekk. Vi gikk forbi den lokale faunaen og det lokale folket og jeg tok masse bilder og leste masse bok til vi etterlevert var tilbake i Lukla for å kjøre litt fly igjen.

large_Nepal_371.jpglarge_Nepal_264.jpg
Lokal fauna, også kjent som Yaks/osteviktig/kanskje kjøtt.

Etter dette skjedde det ingen nevneverdige ting annet enn at jeg ventet på å fly hjem igjen.

Reisetips

  • Reiser du aleine vil jeg anbefale å gjøre denne turen i høysesongen, da er det mye flere medfjellfolk å snakke med og ting er åpent. Er man allerede en gjeng er det ikke så nøye.
  • Veien opp er av typen bred og fin sti, hvem an helst kan finne veien og så og si alle kan nå "toppen" hvis man bare respekterer høyden. Anslått budsjett er vel 30-40 dollar/dagen pluss flybilletter, totalt sett.
  • ta med lakenpose, tehusene har tykke pledd, men de er ikke alltid så reine. I høysesongen er set lurt med sovepose også da det er færre pledd per person.

large_Nepal_382.jpgNepal_279.jpg
Sliter du med litt tung sekk på gåturen? Ikke klag for høyt når du går forbi disse kara.

Denne turen satte et verdig punktum på mitt nesten halvårige eventyr rundt i den store verden. Det har vært en helt fantastisk reise med drøssevis av unike opplevelser og mange nye venner. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg er fra et land som Norge og dermed har muligheten til å gjøre en slik ting, er et noe jeg virkelig har erfart er det at det er ekstreme forskjeller på menneskers forutsetninger på et godt liv og at vi som kan bør nyte mulighetene vi har fått og slutte å dvele over ubetydelige ubekvemheter. Beklager klisjeen, men grip dagen fordi "YOLO".

Takk for denne gang
Jon-Leo

Skrevet av Jon-Leo 04:34 Arkivert i Nepal Tagged lukla everest_base_camp namche_bazar

Send via e-postFacebookStumbleUpon

Innholdsfortegnelse

Vær den første som kommenterer.

Denne blogg innlegg er nå stengt for kommentar for de som ikke er medlem av Travellerspoint. Hvis du er medlem kan du logge inn for å reagere.

Enter your Travellerspoint login details below

( Hva er dette? )

Hvis du ikke er Travellerspoint medlem kan du gratis bli medlem.

Bli medlem av Travellerspoint