Here and there and back again

Etter mange uker i Andesfjellene var det på tide med litt strandliv. Vår guide Greg, som forøvrig kanskje får en av verdens beste jobber, anbefalte oss derfor å dra til Uruguay, nærmere bestemt "punta del este". På vei dit tilbrakte vi en natt i Uruguays hovedstad for å leite etter en åpen restaurant og ta litt taxi.

"Punta del este" er et skikkelig sommerparadis. Flotte strender, masse sol, damer i bikini og generelt god stemning. Problemet er bare det at det ikke er sommer der i mai, det er høst og dermed ikke fullt så gjestfritt. Vi møtte derfor på vind, høljregn, overskyethet og fandens oldemor. På den lyse siden var det fyr i peisen på hostellet og den lille byen huset noen særdeles vennlige gatehunder.

Det nærmeste vi kom skikkelig strandliv i Uruguay, heit dame hu til venstre

Vi benyttet derfor dagene til å ta det veldig med ro innendørs, se på film, dra på kino samt å lage litt middag selv. Etter noen dager dro vi tilbake til fergebyen "Colonia del sacramento", rett over elva for Buenos Aires, for å se på brostein og et fyrtårn.

Fargelek i morgenskinn

Denne lille byen er veldig koselig og varm (ikke bokstavelig talt varm i mai, men varm i "sjela"), fyrtårnet var helt ok, men brosteinen var over all forventning. Brostein er koselig!

Justin og Mags foran deler av fyrtårnet, Colonias hovedattraksjon (fyrtårnet altså)

Fredag kom og Norges nasjonaldag skulle feires. Jeg dro dermed fram Mortens bereiste flagg og trasket litt rundt i både Colonia og Buenos Aires. Dette forårsaket et møte med en pensjonert tvedestrending so var på reise jorda rundt. Hittil hadde han seilet i 4 år (eller noe), han var en av de heldige som fikk en av de særdeles gunstige sluttpakkene da Statoil og Hydro fusjonerte noen år tilbake. Han gav inntrykk for at han skulle seileneesten av livet.

Meg og min obligatoriske is på 17. Mai

På kvelden markerte vi den spesielle dagen i Buenos Aires med en skikkelig Argentinsk biff. Spis så mye du vil, rett fra grillen! "One steak with a side steak por favor".

Siste dag sammen med de jeg kjente i BA dro vi på sightseeing/wifi jakt.

En av "gatene" i gravgården, tror det var her Eva Porron lå, Argentinas svar på Gro...

Stor mekanisk metallblomst som ikke funker lenger

Etter omlag 6 uker i godt bekjent lag er jeg nå på egenhånd en stund. En 16 timers busstur vestover fra hovedstaden plasserte meg i Mendoza, her skal jeg tilbringe den neste uka for å lære mer spansk for jeg forlater den spansktalende delen av kontinentet gjennom en av verdens største fosser.

Blålig fontene i Mendoza, tror de har brukt litt for mange wc-blokker

Reisetips

• Ikke dra til Uruguay for strandliv i mai, Colonia er fint, men det kan gjøres so men dagstur fra Buenos Aires
• Ikke ta med en tablet i stedet for en liten pc, det er utrolig hvor mange begrensninger disse har
• Bussreiser i sør-Amerika er av veldig høy standard, har du tid er det en av de beste måtene å komme seg rundt på

Fra de bolivianske saltflatene ankom vi Chile og den lille tørre byen "San Pedro de Atacama" mandag morgen. Ved grenseovergangen klassifisere jeg meg selv som "rubber duck trainer", noe som må være et ganske vanlig yrke i Chile mtp. mangelen på nesefrynsing fra de chilenske grensevaktenes side. faktabit; Atacamaørkenen er verdens tørreste sted, kun en dag i året (ca) med nedbør! Hva gjør man i em ørken sier du? Vi tok oss en tur for å ståmåå snowboard i sanda, fete greier.mdet viste seg at sand vår en del hardere og tregere enn snø, men det gikk fortsatt ganske bra. Skulle gjerne hatt flere bilder av dette her, men klarte bare å skrape til meg ett;

mr. Tuesday

På generell basis har turguiden min samlet sammen et ganske stort knippe av assorterte bilder av reisen fra la paz til B.A, de kan sees på Flickr [[her]http://www.flickr.com/photos/57223299@N08/sets/72157633446390363/]

Fra Chile krysset vi over til Argentina og etter hvert Salta, en by nær et av Argentinas vinområder. Det var derfor på sin plass med en liten vintur. Nevnte tur skulle vise seg å bestå av mye sitting i buss, ta bilder av en vinløs dal, trege kelnere og en liten dråpe vin i ny, ikke i ne. Alt i alt en rå opplevelse!

Fargerik bygning i Salta, tror den brukes til konserter eller noe. Ca en gang i uka når de fleste er fyllesjuke.

Det mest interessante vi så på vinteren så slik ut;

Naturlig amfiteater, brukes også til konserter, da vi var der stod blant annet "the final countdown" og "livling on a prayer" i panfløytefersjon på setlisten

Så skulle vi til Buanos Aires, null problem tenkte vi. Vi stod opp grytidlig, nesten før sola hadde gått ned, slik at vi skulle rekke flyet som gikk kl. 06.00 fra Salta til B.A. Lite visste vi at landets flygeledere hadde bestemt seg for å slå seg vrange på angjeldende dag noe som resulterte i en "forsinkelse" på omlag 12 timer. Tilbake på hotellet klarte de fleste av oss å karre til seg en drøy times søvn før vi måtte sjekke ut for andre gang på tre timer. Da vi endelig ankom sør-amerikas Paris var set allerede sent på kveld så vi dro direkte til byens hovedattraksjon, "the argentine experience"

Genser på boks! Et slags strøplagg til å ha på overkroppen.

Denne opplevelsen består i å lage egne empanadas, spise biff, drikke masse vin og ha det gøy. Det leverte på alle nivåer og vi ble servert våre livs beste biffer. I skrivende stund hr jeg fortsatt vann i munnen.

Gutta boyz med våre fantastiske skapninger

Som den mesterkokken jeg er så stakk jeg avgårde med kveldenst eneste, og gjeveste, pris, nemlig beste empanada i kategorien "freestyle". Den skal forestille et skip.

Meg og min prisvinnende empanada

Her er noen flere bilder fra en guidet sykkeltur rundt i byen, hyggelig guide med gode engelskkunnskaper.

La boca (munnen), nærmere bestemt "caminito", kjent for fotball og farger.

"Actionshot"

Et besøk i Buenos Aires er ikke komplett uten en fotballkamp. Laget som spilte denne helga var infamøse "River Plate", de gikk seirende ut av sammenstøtet mot "All boys" til stor glede for flesteparten av tilskuerne. Neste helg blir det muligens en tur til "Boca Juniors'" stadion, en gjeng med noe mer gale mennesker.

Reisetips

• behold dollar og euro til du kommer til Argentina. Her kan de veksles inn på det svarte markedet til en ekstremt god kurs (typ 180% av hva du betalte for dem), bare hold øynene åpne for folk som hvisker "cambio" til deg på gata.

• "the argentine experience" dog litt dyrt er verdt hver eneste peso. Man får dessuten ubegrenset med vin så verdien kan justeres deretter.

• en tur til "the valley of the moon" i solnedgang når du er i san pedro de Atacama er utrolig flott. Dette er ansett som et av de beste stedene i Chile for å se solnedgangen.

Etter en tolv timers nattbusstur, hvor søvnen vår var akkompagnert med boliviansk panfløytediskomusikk, ankom vi Sucre tidlig mandag morgen. Etter litt surring i staden tok brorparten av min nye turgruppe, inkludert undertegnede, seg en klarreøkt i omegn. Dette kvalifiserte oss til en gratis øl hos turoperatørens pub samt en visning av filmen "the devils miner", en sterk film om forholdene i sølvgruvene i Potosi, vår neste stopp i Bolivia.

Påfølgende dag tok fire av oss turen til en bratt støvete bakke, tett trafikkert med bolivianske lastebiler, for å bremse oss nedover til en liten elv.

mountainbike crew, viktig med god pose

Bremseturen var ok, men den timelange gåturen innover Dalen senere var veldig bra. Vi endte i en slags lagune hvor vi tok oss et bad.

Forrige uke lå Potosi en fire timer lang busstur samt en halvtimes gangtur gjennom veiblokaden unna Sucre. Vi ankom altså denne gruvebyen, verdens høyeste by btw, en gang på ettermiddagen. Her støtte jeg på mitt tidligere "crew" samt kjøpte litt dynamitt før jeg tok turen til byens hovedattraksjon, sølvgruva som har tatt omlag 8 milioner menneskeliv.

meg og min kubbe dynamitt

litt historie etter hukommelse
I den spanske kolonitiden var det stort sett afrikanske slaver som jobbet her, de var stengt inne i gruva i opptil seks måneder sammenhengende uten å se dagslys. Gruva spyttet til gjengjeld ut uhorvelige mengder sølv noe som gjorde Potosi til en av verdens rikeste byer. Massevis av sølv! Gruvearbeidere begynte etter hvert å tilbe to guddommeligheter; Gud og "el tio". El tio tilbes av gutta når de er inne i gruva for å forhindre uhell o.l.

hardtarbeidende bolivianske gruvekarer, staute folk!

"El tio" i sin store splendur

Grunnen til mitt innkjøp av dynamitt var for å hjelpe de lokale gruvearbeidere, de setter pris på dynamitt, cocablader, drikke, snacks o.l.

tilfeldig artistisk innslag av ukjent art

Vi tok så turen til Uyuni, flatsaltets inngangsport. Denne spøkelsesbyen kan ikke skilte med så mye annet enn å huse noen av verdens hyggeligste gatehunder. Før vi kom oss ut på det store flate saltet rocka vi inn til togkirkegården for å ta oss en titt. Lite visste vi at dette skulle bli en dag bestående av 50 prosent fotografering og 30 prosent sitting i bil. De manglende prosentene kan settes av til diverse.

stuck in a train!

not stuck in a train

Gått utpå det flate saltet var det tid for de obligatoriske perspektivbildene.

surfer bananen i flukt fra dinosauren

jeg stor, jeg blåse!

heads up! Det var mange kjemper på saltet den dagen

elefant?

Vi stakk også innom en urgammel "øy" som stakk opp fra saltet. Dette var i gamle dager, lenge før svart-hvitt-tida, et undersjøisk dykkerparadis med korallrev og huler. Nå kan man klatre på det.

mucking about

Fravær av måne gjorde det mulig å ta flotte bilder med stjernehimmelen.

stjerneklart ass

stjerneklart ass 2' leke med lys

Dag 2 gikk med på å sitte fast i gjørma, ingen bilder av dette.

Tidlig neste dag stod vi opp i "house of pain" og vendte nesa mot den chilenske grensa. På veien ditt støtte vi på en av verdens høyeste geysirer med dens familie av rykende greier.

seismisifisert område, masse illeluktende røyk i morgensol

Salvador dali red visstnok over dette området for en tid tilbake siden. Disse steinene er brukt i et av hans bilder, se om du kan finne ut hvilket. Jeg vet ikke, men det skal være noen elefanter i det.

dali rocks

magic bus!

Reisetips - nyhet
For at denne bloggen også skal ha en nytteverdi utover det å dyrke mitt eget ego starter jeg nå med enklereisetips, jeg håper noen andre kan dra nytte av mine erfaringer.

• selv om det er stas å kjøpe dynamitt setter arbeiderne mest pris på drikke, kjøp derfor dynamitt heller i tillegg og ikke istedenfor andre varer hvis du har muligheten.
• I Uyuni, finn veien til "minuteman pizza" for digg pizza og inspirasjon til perpektivbilder på det flate saltet
• vil du ta gode perspektivbilder på det flate saltet er det lurt å ha litt størrelse på "propsene", det er også lettere å stå oppå ting enn å interagere med de

Jeg kommer dessverre ikke på noen flere tips farten, jeg åpner derfor for å komme med spørsmål eller flere tips i kommentarseksjonen. Nå venter Chile og Argentina for min del,

Tjallabais
Jon-Leo

Etter en noe trøblete busstur, med blant annet punktering og muligens litt bestikking, kom vi oss til Puno, vårt siste stoppested i Peru før vi skulle til Bolivia for å nå øke deres BNP. Puno er Perus "port" til "Lake titicaca", verdens høyeste navigerbare innsjø (eller noe liknende). Vi kjørte lokale limoer fra hotellet til sjøen, i Puno innebærer dette en eksklusiv "sykkeltuktuk" for to som er hevet over vanlige trafikkregler. Vi hadde et semiheftig race ned mot vannet, min sjåfør var ikke best:p

lokal "limo" på vei ned mot sjøen

tjukt med alger

Da vi endelig fikk klævva oss til sjøs, ble vi introdusert til verdens kjedeligste guide. Heldigvis skulle vi bare omgås vedkommende det neste døgnet, altså 24 timer (ca). Første stopp var Uros, menneskelige flytende øyer, de gjorde sitt beste for å holde de unna Bolivia da innbyggerne på Uros ikke er innehavere av pass. Fyren på bildet inder gav oss en svært grafisk fremstilling av livet på øya og hvordan de lagde de akkompagnert av trøtte gloser fra vår nylig bekjentgjorte guide.

fet, halvstressa lokal fyr på øya si

mr. April

I skumringstimen inntok vi en halvøy noen timer utenfor Uros. Har skulle vi tilbringe brorparten av det følgende døgnet. Etter en ekstremt slitsom fotballkamp mot lokale tolvåringer (som gruva oss) samt en runde med lokalt antrukket dansing møtte vi vertsfamilien vår som skulle fø oss og gi oss tak over hodet for natten.

Fruen i huset lager middag på induksjonsovnen sin

Jeg skulle nok tatt litt flere bilder av denne affæren, men kort sagt var det hyggelige folk. Vi inntok omlag 20 000 kalorier av karbohydrater i løpet av vår 12 timers opphold der og vi kuene ut på luftetur.

Vi dro så til Puno igjen hvor vi hadde en festlig aften som en slags oppvarming til den lange, varme og oksygenfattige bussturen dagen etter i retning Bolivia og La Paz.

I la paz dro vi på sykkeltur. Vi trengte hjelm, knebeskyttelse, albuebeksyttelse og mountain bikes, jeg tror dette var fordi vi skulle ta turen ned veien til coroico. Også kjent som "Death Road", fra 4700 moh til 1200 moh, det gir deg propper i øra ass! Vi måtte i tillegg sykle/trille med bremsene på til venstre slik at bilene kunne passere oss på fjellsiden. Her er noen tusen ord mer om turen;

hoppebilde

watch your step, relativt livsfarlig sving

just hangin' out, doin' our thing

på bunnen fikk vi oss en øl, den gikk visst rett til hodet på de fleste av oss

Etter en "hadefest" med reisegruppa mi er jeg nå i gang med etappe to nedover sør-Amerika. Salt flats er bare en av tingene som venter de neste to ukene.

Hei og hopp
Jon-Leo!

Hei igjen ass!
Etter en kort flytur fra arequipa ankom vi cusco tidlig søndag morgen. Her er det ganske høyt, rundt 3300 m tror jeg, kanskje det er derfor det er så dårlig Internett her på hotellet. Vi hadde en dag til rådighet før avreise til "sacred valley" hvor vi besøkte en liten landsby hvor de lagde alpakkagreier fra scratch. Hyggelige folk egentlig.

damene lager garn

Alpakka som står og henger

Gjennom sacred valley var vi også innom noen flere ruiner kalt noe som rimer på "sexy woman" før vi ankom Ollantaytambo hvor vi skulle tilbringe natten før vi satt i gang med Inca Trail. Mandag skulle bli dag nummer tre av seks på rad hvor vi måtte opp rundt 05.00. Mørke og kalde greier.

jeg og Hayden poser i solnedgangen over Ollantaytambo

snart klar for avgang

På vei gjennom incaenes pilegrimsrute skjedde det generelt mye saker. Det er tungt å gå i høyden og man merker virkelig oksygenmangelen når man går i oppoverbakke ved 4000 m. Høyde. Heldigvis hadde vi med oss en stor gjeng med portere, hele 21 til å varte opp oss 16 som var på tur.

Hele gjengen, inkludert portere

Porterne skulle vise seg å være veldig flinke og servicebasserte. Vaskevann og kokoate "på senga" når vi våknet, kjempemessig mat og bord med duk! Nest siste dag hadde vi til og med nybakt kake til lunsj! Det er litt vanskelig å kalle det camping, men Inca Trail var en fantastisk opplevelse med gulroten Machu Pichu i enden. Første syn av ruinene da vi kom gjennom solporten siste morgenen var veldig schpaa saker, selv den tørre sandwichen vi fikk til lunsj ( kl. 07.00) påvirket ikke stemningen. Men som det hevdes ; " et bilde sier mer enn ni hundre ord", her kommer altså noen tusen ord;

gutta på toppen ved 4215 m, andre dagen på turen

Chris med dagens antrekk; sokker i thongs, joggebukse og allværsjakke

the fab five under et tre

kake på fjellet! Syke saker, god trøst i det relativt kalde regnet. Ikke så god oppvarming til trappene ned også kjent som "gringo killers"

Etter solporten gikk vi ned til ruinene for å ta postkortbilder.

endelig fremme ved inkaruinene på Machu Pichu

Just mucking about

Hele familien foran hovedattraksjonen

Representin' i Peru, muligens verdens mest bereiste norske flagg

flott skilt på toget på vei hjem

Etter nå tre dager i cusco vender vi i morgen nesa mot Puno, det har vært tre fine dager med mye trasking, rafting og Argentinas svar på dos equis.

Xoxo, Jon-Leo